Jernmalmgruvene

    Utvinning av jernmalm i Dunderlandsdalen startet for mer enn hundre år siden. Inntil 1999 ble malmen utvunnet kun fra dagbrudd. I dag har Rana Gruber en driftsmodell der hovedandelen av malmen hentes fra den underjordiske gruve Kvannevann, som til tider suppleres med jernmalm som hentes fra nærliggende dagbrudd, dvs. tilstøtende satellittforekomster.

    Den første utvinningen av jernmalm skjedde fra Ørtvann bruddet nær Storforshei som hører til Vestfeltet. Flere brudd ble åpnet frem til 1982 som Vesteråli, Finnkåteng og Stensundtjern. I 1982 ble all virksomhet i Vestfeltet stanset og utvinningen ble lagt til Ørtfjellet med sine tre dagbrudd Kvannevann, Vestbruddet og Eriksbruddet.

    I 1999 åpnet den underjordiske gruve Kvannevann med en lengdeutstrekning på 1200m. Gruvens første produksjonsnivå, som er hovednivået, ble etablert på 250 moh. Totalt ble det etablert 16 strosser langs malmforekomsten. Disse har i gjennomsnitt en lengde på 60 meter, bredde på 30 meter, og er 100 meter høye. Strossene var adskilt gjennom 30 meter tykke bergfester (pilarer) bestående av jernmalm. Taket til gruven besto av et 30m tykt lag av jernmalm (kronpilar) som var bunnen til det tidligere Kvannevann dagbruddet.

    Den etablerte bruddteknikken innebar produksjonsboring fra feltort på nivå 320 moh der det ble boret 360-graders vifter hver tredje meter, med hullengder som er tilstrekkelige til å fri jernmalmen. Viften fra 320 nivået ble supplert med ytterligere produksjonshull som ble boret oppover fra produksjonsnivået på 250 moh., for å lage en vifteform for den nedre del av strossen.

    Fra 2007 startet nedskytingen av kronpilarer dels som et tiltak for malmhøsting og dels som et ledd i forberedelse av vårt testprogram i forbindelse med planen om å etablere en ny bruddteknikk.

    Påviste malmreserver for det nye utvinningsnivå ved Kvannevann Gruve er beregnet til 45millioner tonn. Beregningen er basert på en driftsform med skive ras brytning som skal foregår mellom nivåene 219 og 123 moh. Jernmalmen inneholder gjennomsnitt 33,5 %, inkludert en magnetittandel på 3,5 %. En del av jernet i malmen kan tilskrives Fe-holdige silikater som er en fast bestanddel av malmen. Dette gjør at jernmalmen inneholder i snitt rundt 48% jernoksider.

    Siden 2010 er gruven i en overgangsfase med hensyn til ny brytningsteknikk. Et stort skritt i retning skive ras brytning var den store kontrollerte sprengningen som ble foretatt i oktober 2010, hvor ca. 2 millioner tonn stein og malm ble frigjort ved hjelp av 219 tonn sprengstoff i en konsertert sprengning fra dagen og fra underjord.

    Parallelt med byggingen av det nye nivået i gruven og overgangen til skive ras metoden ble det etablert en ny infrastruktur i tilknytning til malmutvinningen i Kvannevann Gruve.

    I henhold til den nye infrastruktur bæres malmen på de ulike produksjonsnivåene med 40tonns dumpere til en nyetablert underjordisk knusestasjon. Herfra føres malmen på transportbånd for lagring i en sentral underjordisk silo. Malm fra dagbruddet knuses i grovknuseren på dagen som topper siloen og blandes med malmen fra den underjordiske gruven. Den knuste malmen fra siloen lastes om bord i jernbanevogner. Lastingen skjer under jord på grunn av de krevende værforholdene i området. Deretter transporteres malmen med jernbane til oppredningsverket i Gullsmedvik.