Dunderlandsdalen

    Dunderlandsdalen er kjent for sine rike jernmalmforekomster. Disse inngår i en geologisk lagrekke bestående av metamorfe og kompleks foldede bergarter med opprinnelig sedimentær og vulkansk opprinnelse. Den geologiske formasjonen ble trolig dannet på havets bunn for ca. én milliard år siden. De dominerende bergartene som karakteriserer den geologiske sekvensen er ulike former for glimmerskifer, dolomittmarmor, kalkstein, amfibolitt og kvartsitt. Jernmalmen inneholder i gjennomsnitt 33 % jern i form av oksidmineralene hematitt (Fe2O3) og magnetitt (Fe3O4) og ulike jernsilikater. Hematitt utgjør mellom 97,5 og 98 % av jernoksidene. Ved Kvannevann gruve er andelen magnetitt 2,0–2,5 %, mens malm fra andre steder i området kan inneholde opptil 15 % magnetitt.

    Gjennom foldeprosessen under den kaledonske fjelldannelsen ble bergartene og dens mineralportefølje utsatt for stress og rekrystallisering. Som resultat av dette fremstår hematittkrystaller som elongerte tynne flak som gjenspeiler en kraftig metallisk glans. Denne formen for hematitt er beskrevet som «Spekularitt» eller «jernglimmer». Magnetittkrystallene i malmen er derimot i all hovedsak isometriske, delvis med idiomorfe former som antyder en dannelse etter den siste deformasjonen av bergarten.
    Polerslip fra Ørtfjell malm

    Hematitten fra jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen inneholder små, men påviselige mengder titan (Ti) i form av ilmenittlameller. Ellers er den meget ren med svært lave andeler av tungmetaller. Magnetitten inneholder noe manganoksid (MnO), samtidig som andelen av tungmetaller begrenses til under 360 ppm. Erfaringer fra 70 års gruvedrift og grundige undersøkelser har vist at malmmineralene opptrer med meget stabile kjemiske og mineralogiske egenskaper innenfor alle gruveområdene.

    Bergartsmineraler som ledsager jernoksidene består av silikater med og uten tilblanding av jern, kvarts, feldspat og karbonater.
    Rockforming minerals in Iron ore.

    Malmforekomstene er spredt over et område på ca 45 km2. Dagens gruvedrift er konsentrert om tre rike malmkonsentrasjoner ved Ørtfjell. De påviste malmreserver summeres for øyeblikket til 500 millioner tonn ned til 100m over havnivå. De ulike malmhorisonter viser svært varierende mektighet fra noen få meter til 100 meter. Denne variasjonen er et resultat av ulike tektoniske prosesser som jernmalmen har vært utsatt for i løpet av geologiske tider. I Ørtfjell-området står malmhorisontene nesten vertikale og strekker seg nedover til ukjent dybde.